Etappe 3 av Barnevandrerstien, fra Konsmo til Laudal.
Fargekoder i kart:
Mørkerødt – Bør tas til fots. Sykkel er ikke anbefalt (dog kan den stort sett trilles)
Oransje – Kan sykles. Grusvei/-sti, åpne skogsveier eller vei avstengt for biltrafikk.
Grønt – Kan nås med bil, men anbefales tatt til fots eller med sykkel. Ikke nødvendigvis stopp-/parkeringsmuligheter ved cachene!
Lilla – Foreløpig ikke spesifisert.
Etappe 3 er foreløpig ikke oppdatert med komplett turinformasjon, men vil oppdateres fortløpende. Beskrivelsene under er hentet fra den offisielle siden på barnevandring.no.
Cachene var sist vedlikeholdt i løpet av 2019.
Dag 3 : Konsmo – Laudal
Ca. 12 km – Last ned kart over etappen her
Turen starter ved Konsmo kirke og ender ved Laudal Laksesenter/Laudal Kraftstasjon.
Stien går stort sett på gammel tørr bygdevei bygd i 1846.
De første 2 km er det en sterk stigning. Første del gir en vakker utsikt over Konsmo. Deretter er det stort sett slett med enkelte små kuperinger og utfor fram til Laudal. Ved kirken på Konsmo pleide barna å samle seg før vandringen fortsatte østover. Fra Kirka går du mot øst, krysser Fv-461 og fortsetter vandringen på gammel merket bygdevei opp de bratte Konsmokleivene. Du krysser Fv-461 to ganger på veien opp. Nesten på toppen kommer du ut på Fv-461 ved Ulvespranget, og herfra går du noen hundre meter, før du tar inn på gamle Høylandsveien til høyre.
Like etter tar du av til venstre og fortsetter østover. På ett punkt følger du kanten av Fv-461 noen meter, før du igjen tar av inn i terrenget. Ved jernbanebru kan du velge om du vil gå ut på fylkesvegen eller følge den gamle bygdeveien. Bygdeveien går gjennom vakkert kulturlandskap og skog til du kommer til en jernbaneovergang. Etter jernbaneovergangen går du igjen ut på fylkesvegen før du fortsetter mot Marnardal grense.
Ved Fidje tar du av fra Fv-461, og følger så veien inn til venstre (bak noen hus) på den opprinngelige stien. Stien følger den gamle traséen og møter fylkesveien igjen på Fjellestad, og følger denne et stykke. Barnevandrerne har gått stort sett der hvor asfaltveien ligger i dag helt ned til Laudal. Noen steder langs veien ser en spor etter de gamle stiene ovenfor og nedenfor nåværende fylkesvei, men skjæringer og skråninger gjør det uhensiktsmessig å følge tidligere stier på denne strekningen. Nede på Sveinall er gammel vei fjernet i forbindelse med nydyrking.
Paul Sveinall forteller at barna ofte kom innom for å høre hvordan elva var dette året for å bestemme hvor de kunne best komme over. De kunne da velge mellom å gå mot Kleveland og videre til Lauvsland i Finsland, eller lengre sør til vadestedet/ferjeleiet på Mjåland eller ennå lengre sør til Finsdal eller Øyslebø.
På denne tid av året kunne elva være stri i forbindelse med vårløysing, snøsmelting eller langvarig regnvær. Dette var før regulering av vassdraget og vårflommene var atskillig mer heftige enn i dag. Merket sti tar av på Fjellestad, krysser bekken og følger merking langs skogsveier og stier til Sveinall. Videre på vei ned til fylkesveien som følges noen hundre meter mot Laudal. Her er det merket gjennom skogen forbi Ungdomshuset og fram til fylkesveien igjen som følges forbi skolen. Deretter svinges av til gammel vei forbi kirken. Herfra og til Laksesenteret ved Laudal kraftstasjon følger barnevandrerstien samme trasé som deler av folkestier i Laudal (merket med rødt og gult).
Barnevandrerstien på Sørlandet
– Så sent som for bare litt over 100 år siden var mange fattige familier i indre Vest-Agder tvunget til å sende barna sine ut på vandring, for at de kunne ta seg arbeid på gårder lenger øst. Barna, som kunne være helt ned i syv års alderen, jobbet stort sett med fjøsstell, slåttonn eller gjeting. Arbeidet var hardt og barna kom ofte ikke hjem igjen før langt ut på høsten.
Det er en dramatisk men også en optimistisk historie. Familiene møtte nøden med handling, og barnas innsats hadde ofte stor betydning.
Geocaching langs barnevandrerstien
Vest-Agder fylkeskommune og Barnevandrerstien støtter prosjektet til Geokaperne fra Agder med kr. 50 000 for å legge ut og vedlikeholde cacheløypen langs de 13 milene som stien strekker seg fra Kvinesdal til Grimstad.
Cachene ligger kort avstand fra stien og består av PET rør (micro) og Lock and Lock bokser (liten). Totalt er det utplassert ca 400 cacher, fordelt på de 7 etappene.